Dyrevennlig Hverdag

Gris i Norge og dyrevelferd problemer

Dyrevelferd hos norske griser har flere utfordringer: Liten plass, lite mosjon, stress, liggesår, ødelagte ledd, leddbetennelser, bogsår. Dette gjelder over 95 % av norske griser. Noen produsenter tar grisenes behov på alvor, slik som Grøstad gris, der grisene går fritt utendørs

comp15griser.jpg

Griser trives med kroppskontakt når det passer den enkelte. Det er særlig i hvile- og sovesituasjoner. Bilde: www.ciwf.org
 

Det er stadig konflikt mellom økonomiske hensyn og dyrevelferden. Trengsel, stimulifattig miljø og intens avl fører til følgende:

  • Leddsykdommer, liggesår, halebiting, aggresjon, stress og andre sykdommer og atferdsfortyrrelser

Dette er prisen grisene betaler for at vi skal få billige pølser og skinke. Det er ca. 1,5 millioner griser i Norge.

Last ned pdf som beskriver dyrevelferdsproblemer hos griser i Norge

Griser i naturen

Å ha nok stimuli og aktivitet er viktig for griser. I naturlige forhold bor purker i små grupper med ungene sine. De tilbringer mye av dagene sine til å rote i bakken, utforske omgivelsene og lete etter mat. De har en svært velutviklet luktesans. Griser er sosiale dyr, men kan også bli agressive og angripe hverandre.

Dyrevelferdsproblemer

Definisjoner fra Forskrift om hold av svin:

  • Ungpurke: et hunndyr av svin som ikke primært holdes for slakt, etter kjønnsmodning og fram til første grising
  • Purke: et hunndyr av svin etter første grising
  • Smågris: svin fra fødsel og inntil 10 ukers alder
  • Avvenning: tidspunkt der smågris blir fratatt muligheten til å die naturlig
  • Slaktegris/avlsgris: svin over 10 ukers alder som primært holdes for slakt eller avl
  • Fiksering: avgrensning av bevegelsesmulighetene slik at dyra ikke kan snu seg, og/eller slik at de ikke kan utføre kroppspleie eller annen normal atferd.

Frustrerte og sultne purker

I Norge skal purker og ungpurker holdes i grupper i perioden fra minimum 4 uker etter parring til de flyttes inn i fødebinge. Det er lovlig å ha opp til 40 purker i en binge, og arealkravet er 2,0 kvadratmeter fritt areal og 1,1, kvadratmeter liggeareal per en purke. Det er ikke naturlig for griser å leve så tett og trangt.

I besetninger med mindre enn 10 purker totalt, kan purker og ungpurker holdes i enkeltbinger på tre kvadratmeter i denne perioden, så lenge bingen er så stor at de lett kan snu seg i bingen. Det er heller ikke naturlig for en gris å stå alene. Les Forskrift om hold av gris, § 25 her

I Norge blir griser fôret med kraftfôr. Dette er et konsentrert energifôr med lite fiber. Porsjoner grisene får blir spist opp med en gang. Lite fiber gir liten metthetsfølelse. Samtidig blir det lite aktivitet og sysselsetning resten av dagen, noe som fører til at griser kjeder seg og får tvangsatferd.

Avl av magre griser gir bl.a. liggesår

Norske griser blir avlet for å være magre og få mange grisunger. Dette fører til bl.a. liggesår. Animalia, kjøttbransjens fagsenter, har påvist liggesår (bogsår) hos omtrent hver fjerde norske purke:

"I 2008 hadde over 20 prosent av purkene bogsår og 5 prosent av purkene hadde alvorlig grad av bogsår (grad 3 eller 4). Både undersøkelsen fra 2004 og 2008 er foretatt på tilfeldige purker på slakteriene."

Se bilder av liggesår hos norske griser.

Fødebinge og fikseringsbås

Fødebinger for griser har totalareal minst 6 m2 og bredde minst 1,8 m2. Grisungene i Norge blir avvent når de er 4 uker gamle. I andre land - enda tidligere.

Fikseringsbås

Fikseringsbås betyr at purke som er i fødsel eller har nettopp født spennes fast i en metallramme der hun ikke engang kan snu på hodet. Grisungene kan die henne gjennom sprinklene, men ellers kan ikke purka ha kontakt med dem.Dette er lovlig i Norge, men kun hos purker som er spesielt urolige, og praktiseres fortsatt. 

Man kan anvende fikseringsbås fra grisingstidspunktet og opp til 7 dager etter grising. Arealkrav til fikseringsbås, med lengde målt fra troas bakkant på minimum 2 m, og en bredde målt innvendig er på 0,70 - 0,80 m. Kilde: Forskrift om hold av svin  - les mer på Lovdata

Tannsliping hos grisungene

Fikseringsbås hindrer purka fra å kunne komme seg vekk fra grisungene, for eksempel hvis de biter henne i brystvortene. Det er vanlig at grisungene får tennene sine slipet uten bedøvelse, for å minske bitskader.         

Griser insemineres raskt etter fødselen

Innen et par uker, blir purka inseminert igjen (ofte kunstig) og starter sin neste graviditet i en purkebinge. Kommersielle purker produserer normalt litt over to kull i året med rundt 10-12 grisunger per kull. Hun har en levetid på ca 3 år før hun blir "byttet ut" og sendt til slakting.

Se video fra ciwf.org. Advarsel: Sterke scener

svinekjtt-1.jpgDyrevelferd hos grisunger - stress, sykdom og konflikt

Griser blir i flere land ofte holdt i karrige, overfylte og noen ganger mørke staller på betonggulv uten halm til liggeplass eller roting. Disse grisene har ingen tilgang til utendørs og vil aldri oppleve frisk luft eller dagslys. De er ikke i stand til å oppføre seg naturlig, og viser tegn til kjedsomhet og frustrasjon. De kan slåss og bite hverandre, og noen ganger forårsaker alvorlig skade (som f.eks. bit i skrittet).

15 % norske grisunger dør før avvenning

Omtrent  15 % av de norske grisungene dør i de første leveukene. Norske griser blir avlet for å få mange grisunger. Gjennomsnittlig får purka nå over 12 unger per kull, mens normalt er det 4 - 6. Det er flere enn hun kan ta vare på, og ofte heller ikke har nok råmelk til. Grisungene kan skade hverandre og moren i kampen om spenene.

Store kull innebærer at grisungene har lavere fødselsvekt, noe som gjør dem mer sårbare. De dør av sult, avkjøling og betennelser.

Trengsel i norske grisefjøs

I Norge er det påbudt med halm og strø på gulvet, samt vinduer i bygninger, slik grisene får oppleve dagslys. Ellers er det ganske trangt i grisehus. En slaktegris som veier 100 kilo har krav på 1 kvadratmeter gulvareal (§ 25-26 i Forskrift om hold av gris)

Det er ikke plass nok til at dyrene kan få utløp for aktivitetsbehov, og bingen gir få utforskningsmuligheter. Kraftfôret ferdigserveres og grisene trenger derfor ikke å lete etter det, slik at en viktig akriviseringsmulighet blr borte. 

Stress, sykdom og konflikt oppstår når smågriser blir brått avvent og settes sammen med andre grisunger de ikke kjenner. Halebiting er dessverre ikke uvanlig, ca. fire prosent av norske griser har halesår. Halesår er utgangspunkt for betennelser i hele kroppen.

Haleklipping og kastrering

Den smertefulle og stressfremkallende haleklipping er forbudt i Norge, unntatt på medisinske indikasjoner.  I Norge ble kastrering forbudt i 2009, men det var tradisjon før. Begge inngrepene er tillatt i EU.

Transport og slakting - stress og overopphetting

Griser tåler reise dårlig. De blir lett stresset av transport og ved håndtering før slakting. De har ikke svettekjertler og er spesielt følsomme for varmestress under transport. Internasjonalt dør et stort antall griser under transport hvert år. I Norge døde 200 griser på vei til slakteri i 2008.

bedre-dyrevelferd-hos-griser.JPG
Bilde: Griser som lever utendørs har mye bedre dyrevelferd enn griser fra det konvensjonelle landbruker. Økologisk gris har tilgang til utearealer gjennom hele året

Bedre dyrevelferd - Grøstad gris og økologisk svinekjøtt

Heldigvis lever ca. 2 - 3 % av norske griser et mye bedre liv. Griser lever i familier, der hver mor og hennes barn har en egen lille hytte.

Les mer om griseoppdrett med bedre dyrevelferd

Kilder:

En smart forbruker velger bedre svinekjøtt og vegetarmat

Bedre svinekjøtt eller vegetar?

Allerede motivert til å velge bort billig svinekjøtt? Les hvor du får kjøpt grisekjøtt produsert med strengere krav til dyrevelferd. Grøstad gris er absolutt best, deretter økologisk

Har alltid hatt lyst til å spise mer vegetar mat, men blir ikke mett av grønnsaker? Her finner du ut hvilke produkter du bør bruke og hvordan lage vegetarretter

Her finner du mange sunne og spennende vegetaroppskrifter fra hele verden!

Dyrevennlig mathandleguide

dyrevennlig handleguide.jpg

Bedre dyrevelferd (egg, melk, kjøtt, fisk) eller vegetar? Våre butikker har alt - bare finn riktig hylle!

Kroppspleie - også for gutter

barberskum_dusjgele_kroppspleie.jpg

Tips til kroppspleie som ikke er testet på dyr

Vegetar er sunt og proteinrikt

gresk_salat-sunt-.jpg

Lær å lage enkle vegetarretter

Vegetarianere har gjennomsnittlig lavere vekt, lavere blodtrykk og gunstigere forhold mellom de forskjelligeblodfettstoffene enn befolkningen forøvrig.  Les mer - fra Helsedirektoratet

Hva vet vi om dyrevelferd i Norge?

dyrevelferd.jpg

Les mer om husdyrene

Bilde: www.ciwf.org

Link til Stortingsmelding om dyrehold

Spiser du kjøtt, melk og egg? Velg disse:

grstadgris.jpg

Grøstad gris - Norges beste

Homlagården - kalkun

Holte gård - kylling, egg, gås og and

Røros tjukkmjølk (surmelk), smør, gom

Eventyrsmak - egg. spekemat o.a.

Stange kylling

Liveche kylling